23 mars 2015

Nordre Trolltind

Har i flere år tenkt på å ta en tur oppi dette fjellmassivet, i helgen ble det en realitet.
Med på turen denne gang var Erik Holelien og Marie Brandstad.
Vi startet fra parkeringa ved Trollstigen Resort ned i Isterdalen. Det gikk et fint merket råk opp til Nordafjellet hvor vi fulgte helt opp til tregrensen, barmark helt fram hit.
Vi valgte å droppe å gå ogom Nordafjellet, gikk heller en mer direkte rute opp skardet på høyresiden av fjellet, da kunne vi gå på ski hele vegen fra tregrensa til foten av Nordre Trolltind.
Nå var tiden inne for å sette fra seg skiene å klyve opp til toppungtet.
For sikkerhets skyld hadde vi med oss stegjern, isøks og noen meter med klatretau. Kan fint gå denne turen uten utstyr, men behagelig å bruke når man har det med seg.
Ryggen er brei og fin, med loddrett fjellvegg ned til Romsdalen på ene siden, Adelsbreen ned på andre siden.
Var grei spasertur opp ryggen, var kun et lite parti hvor vi måtte hjelpe hverandre litt.
For en naturopplevelse det var å komme oppå toppen. Romsdalstinder så langt du kunne se.
Har mang en gang stoppet bilen nede i Romsdalen for å titte på Trollveggen, har da drømt om å stå oppå toppen å titte utover. Nå er det gjort, å det svarte helt klart til forventningene.

Følelsen man får i kroppen når man står på toppen av slike tinder er vanskelig å forklare, det må bare oppleves for å forstå.
Jeg blir så utrolig glad av slike naturopplevelser, kroppen får en indre ro, får en merkelig ydmyk, andektig og takknemlig følelse. Det er under slike optimale naturopplevelser at man finner taknemlighet for at man lever, det er under slike øyeblikk som gjør den ekstreme higen etter nye naturopplevelser vært å bruke tid på.
Vi har alle våres forskjellige måter å finne en indre ro i kroppen på, noen klarer seg med å sette seg ned i en stol å lese en god bok, eller ta seg en utepils på byen, mang en gang skulle jeg ønske jeg også var slik konstuert. Min kropp har veldig mye indre uro som trenger å temmes titt og ofte.
Etter min første naturopplevels alene på fjellet i 1994 fant jeg min måte å finne min indre ro på, siden har jeg holdt på både høyt og lavt. Det fungerer for meg, bare at det tar litt mere tid og energi å finne den en hos mange andre. For min del har alltid disse naturopplevelsene vært være eller ikke være for meg, det er min måte å klare å takle de vansklige tingene i livet på. Det er ute i naturen jeg føler at jeg har full kontroll på ting.  Nei nå vart jeg kolosal sentimental:) Lett for å bli det etter slike turer, for det betyr så veldig mye for meg.

For de som liker skikjøring i bratt puddersnø så er turen ned igjen en kolosal opplevelse i seg selv. For min del så behold jeg skifellene på, å kunne da bare kjøre rett ned igjen i en passe lav fart, uten å måtte kjøre i sikksakk, liker det best slik:)

Dette er en tur jeg trygt kan anbefale til alle fjellvante folk.
Ryggen opp til toppen kan minne litt om siste del av Knutshøe i Jotunheimen for de av dere som har gått der, altså litt luftig, men helt grei topptur.
Vi brukte 9.5 time på turen, kan fint både bruke kortere og lengre tid på turen.

Ingen kommentarer: